Påsketur til Wales, siste del

Lørdag

Pusen deres, Tiny,  lever et veldig avslappet liv, kunne ligge uti gata og bare se på bilene som skulle forbi. Her er den innenfor porten. 

Nok en solrik dag. Været her i dette området ligner mye på det vi har i Florø. Vi valgte nok riktig uke til å reise hit, for denne uka hadde vi sommer nesten alle dagene. 

Denne dagen skulle vi bare gå en kort tur... igjen... 

Det ble en tur på 7 km men det var omtrent ikke høydemeter og bare fint å gå, stort sett

Vi gikk inn langs dette vannet. Astor kjente på vannet men det fristet ikke til bading.

Men.... her var det mye vann... Dette vannet tappes ned på natta og fylles opp igjen på dagen, så her har de fyllt godt opp... Enten måtte vi snu her (det var ikke noe alternativ å gå oppe til høyre, der var det like vått) eller så måtte vi rett og slett ta av oss sko...

Gwen var med og hun hadde heldigvis vett til å legge seg ned i vannet når det ble for varmt

Og skoa måtte av... det var jo ikke noe alternativ å snu! Men faktisk så var det fin temperatur i vannet. 

Mens jentene slo seg til ro her for å bade ruslet vi andre videre. 

I stedetfor å gå tilbake samme vei fant vi en sti som gikk på andre siden av vannet tilbake. Der var det kjempefint å gå. 

Og ja, jentene bada!

Vi kom ned igjen til gården til Dafydd og der møtte vi de to ville hestene. Vi fikk beskjed om å holde oss unna så jeg listet meg på tå forbi de... De var litt nysgjerrige på hvem vi var...

Lammene kom løpene mot oss, helt til de skjønte at vi ikke var mammaen, da bråsnudde de. 

Så var vi kommet til søndag og siste dagen før hjemreise mandag. 

Dafydd og Sarah sin eldste datter, Cari, jobber i Slate Montain, hvor det er omvisning både over og under jordoverflaten. Dafydd har jobbet her tidligere så han hadde mye å fortelle. 

Men guiden Steven (skrives helt sikkert ikke slik) var også veldig dyktig og dro flere spøker underveis på turen. Det var bratt og humpete til tider....

En gang var det stor aktivitet her

Bak på lasteplanet på denne bilen satt vi

På vei "down under"

Det har nok ikke vært noen enkel arbeidsplass dette. Gutter ned i 8-årsalderen jobbet her. 

Ikke lett å ta bilder der nede. Her er vi på vei ut igjen. 

En fantastisk flott uke i Wales ble det. Godt vertskap og godt vær har mye å bety! 

Takk for at vi fikk komme over Sarah og Dafydd! 

Påsketur, del 3 fjelltur til Moel Wyn

Langfredag hadde Sarah fri igjen (de har ikke fridag Skjærtorsdag) og utpå ettermiddagen ble det bestemt at vi skulle ut på en lokal tur. Men før vi kom så langt fikk jeg se en bok som handlet om Norge, og jammen det var det ikke bilde av hjemplassen min i den boka! Her er Jendemsfjellet midt i bildet og jeg har vokst opp i forkant (ca) av fjellet. 

Jeg trodde i utgangspunktet at dette skulle være en "lett" tur, og jentene skulle også være med, iallefall et stykke. Men det ble en laaang tur... der bare Astor og jeg kom oss til topps. 

Som sagt, her er det myyye skifer. 

I starten var det ganske bratt, eller iallefall mye oppover, men jeg gikk på og tok det som en trimtur, vi skulle jo ikke så langt... 

Vi kom til et vann og her fulgte vi en skogsvei til venstre for vannet. Veldig fint å gå. 

Mange ruiner her oppe, forlatte hus fra da skiferen var viktig her i området. Dette tok slutt på 70-tallet akkurat her.  

Og skiferen ble brukt til mye

I dette huset bodde de "viktigste". Når jeg ser bildet så ser det jo ut som et dukkehus, og kanskje ikke så stort engang... men Henriette og Awen var inni huset og også oppe i andre etasje så det er nok mye større enn det ser ut til. De trærne var nok enorme. 

Her rastet vi og jentene snudde tilbake tilbake til bygda. Vi skulle følge stien som går litt midt i bildet fra høyre til venstre. Det skulle jeg også ta som en trimtur og gå uten stopp... vi skulle jo ikke så langt.... Men jeg måtte stoppe for å vente på de andre, Dafydd hadde enormt mye å fortelle om området. 

Gwen var også med oss på tur opp til hit, men fulgte jentene tilbake da hun begynner å dra på årene og ikke er fullt så sprek lenger. Litt kos med "far" 

Og litt bilder måtte jeg jo også ta 

Skifer i lange baner...

Inngang til en av gruvene. Rimelig kalde gufs som kom ut av tunnelen, vi var jo rimelig lettkledde i sommervarmen. 

Ny trimtur og testing av grenser... vi skulle jo ikke så langt....

Når vi da hadde brukt ca 3 timer opp hit og Dafydd erklærer at vi skal opp på den toppen i front.... ja da trodde jeg du tullet!!

Her oppe var det gruver som hadde falt sammen i et jordskjelv så her kunne vi se inn i tunneler som opprinnelig gikk langt under jordoverflata. 

Men for et flott terreng å gå i! Her kunne jeg egentlig ha gått veldig langt. I forgrunnen der ser vi Blaenau Ffestiniog. Tanygrisiau har vi under oss. 

Demningen som vi skulle gå ned til etter toppen

Sarah og Dafydd måtte gi seg før toppen og begynte nedfarten før oss. Vi skulle møtes på et avtalt punkt 

Ganske bratt og ingenting å ta i om man mister fotfestet

Men fantastisk flott å komme opp og vi såg helt til Snowdon og helt ut til kysten

Vi gikk en annen vei nedigjen enn avtalt så vi kom på hver vår side av demningen. Men vi fant hverandre, og derifra var det 4 km på asfalt, det ble langt nok

Så en tur jeg i utgangspunktet trodde skulle være en kjapp tur i skauen ble en tur på ca 600 høydemeter, 13 km og nesten 7 timer... 

Da fortjente jeg et glass med vin!