søndag 26. juli 2020

Kinn - vest i havet

Denne helga har vi hatt et par fineværsdager på Kinn. Jeg reiste ut på fredag med en gruppe fra turistinformasjonen som skulle på guidatur med Torleif Reksten. Dattera til Torleif, Turid, er vertskap der ute denne uka og med så mye folk som det har vært disse dagene ville jeg ut og hjelpe henne. Kinn er en fin plass å være selv om man reiser alene. 

Jeg har selv vært guide på Kinn, men jeg blir aldri mett av å høre Torleif Reksten fortelle. Ønsker du å ha han som guide kan du kontakte turistinformasjonen i Florø. Det er verdt hver ei krone!

Kinnakirka er den eldste i Sunnfjord og er bygd en gang på 1100-tallet. Om du ser rett over taket på kirka kan du skimte Bornihelleren. Ikke lett å se at det er ei hole nedenfra. Det er fin utsikt derifra, men det er bratt oppover lia der og passer ikke for meg som har høydeskrekk, jeg har kun sett bilder derfra. Bornihelleren er tilknyttet fortellingen om Borni. Hun var med i følget til Sunniva og strandet på Kinn. Funn av kalkrester tyder på at helleren kan ha vært i bruk ved byggingen av kirka. 

Kirka er blitt renovert i flere omganger. De siste to årene har den vært stengt på grunn av renovering, men den ble heldigvis åpnet igjen i slutten av juni, klar til å ta i mot vertskap og gjester. 


Kinnaklova er noe av det første du ser når du kommer seilende vestfra. Lang tid tilbake, rundt istiden, var klova mest sannsynlig som Torghatten, som et hull i fjellet. Etterhvert har taket rast sammen og derfor ser det slik ut i dag. Hadde løsmassen blitt gravd ut hadde klova blitt dobbelt så dyp. 

Det er en fin tur å gå på Søre Stauren, som er til venstre i klova. Da går man opp i høyskaret til venstre for Søre Stauren, og på toppen av skaret er det skiltet. Et lite parti kan være litt krevende for de som har høydeskrekk (derfor har jeg aldri vært der oppe)

Mange går turen opp i klova og ned på utsiden. Det er fint å gå på utsiden hvis du går til høyre når du kommer ned på andre siden for så å gå rundt. På utsiden av den vestre stauren finner du Store Byrjehelleren. Der er det funnet beinrester etter fugl og fisk men dessverre ble dette bare tatt bort og brukt som gjødsel i stedetfor å undersøke det nærmere. 


Våpenhuset ble bygd opp igjen på 1980-tallet. Det forrige våpenhuset ble revet i 1911. Det har stått flere våpenhuset opp gjennom tidene, alle har vært i tre. 



Klokketårnet er tegna av Carl Berner og ble bygd i 1911 - 1912. De to klokkene som nå henger i klokketårnet hengte tidligere inne i kirka. Den ene klokka er fra 1650-åra. Den andre er fra 1849. 




Det går en 1,2 km vei fra kaia til kirka. 



Kirka er bygd i flere omganger. Koret er bygd først og resten er bygd i to omganger. Kirka er 25 meter lang.  








Det røde huset fungerer i dag som kyrkjestove. Huset var det siste huset som ble flytta fra naboøya Nærøya, i 1898. Tidlig på 1900-tallet låg det her både løe og flere hus i nærheten av kirka. Det var de gamle gårdshusene til Hans Christian Lass, som eide hele Kinn og øyene rundt. Han døde i 1895 og hadde før det bygd nye hus noen hundre meter øst for kirka. 





Inne i kirka: 

Epitafiet (minnetavle) med maleri av presten Absalon Absalonsson. Han var kapellan og sogneprest i Gloppen fra 1594 til 1630. Han døde i 1639 hos datteren Kirsten, som bodde på naboøya Skorpa. Kirsten var gift med sognepresten i Kinn, Jakob Lauritsen. Absalon Absalonsson ble mest sannsynlig gravlagt under gulvet i Kinnakirka. Mora til Absalon var ei uvanlig klok og dyktig kvinne, men ble brent som heks i 1590. 


Preikestolen er laga tidlig på 1700-tallet av Mads Nilsen fra Bergen. Maleriene på preikestolen ble målt over under restaureringen i 1911. 


Lektoriet som er formet som et galleri og går på tvers av skipet fremme i kirka er det mest verdifulle av inventaret. Dette er trolig utskjært av kunstnere ved kongehoffet i Bergen i Håkon Håkonsson si tid, mest sannsynlig rundt år 1250. Lektoriet er i Kinnakirka er den mest fullstendige som er igjen i Nord-Europa. Noe av lektoriet er nå blitt restaurert. 


Vi gikk og ruslet og ventet på solnedgangen. Vi er jo her ytterst i havgapet og været tilsa at det skulle bli en fin solnedgang denne kvelden. 


Vi ruslet i retning Kinnaklova for å se etter et gjerde der noen hadde hengslet av porten. Det var noen som gikk tur tidligere på dagen som varslet om det. Og det var heldigvis ikke værre enn at vi fikk hektet porten på igjen. 


Enda lenger vest i havet ligger Ytterøyane fyr. 



I retning kirka med Store Batalden i sikte


Scena i forkant av bildet ble satt opp i 1985 da det første Kinnaspelet skulle fremføres. Etter dette har scena fått stå, så lenge spelet foregår. Nå har det vært Kinnaspel i over 30 år og mange tusen har funnet veien ut her. Også i fjor (2019) ble det Kinnaspel, da med stengt kirke. Gudstjenesten var da også ute og det var konsert med Sigrid Moldestad. På grunn av coronaviruset ble årets Kinnaspel avlyst, for første gang siden oppstarten. Hovedrollene er satt av profesjonelle skuespillere, men også flere hundre lokale personer er aktive denne helgen. 


På Nærøya midt i bildet var det på midten av 1800-tallet over 50 fiskerhus og 40 saltebuer. Under sildefisket kunne det bo mellom 1000 - 1500 mennesker her ute. På slutten av 1800-tallet ble de fleste husene revet og flyttet derfra. Det som stod igjen tok vinterstormene. Hvis man er så heldig at man får muligheten til å gå i land der kan man fortsatt se grunnmurene etter noen av husene. På sommeren er det hekketid der ute så da er det ikke lov å gå iland og uansett er det ikke enkelt med seilbåt.. 



Tistel






Så gikk sola ned og vi gikk tilbake til båten. Selv om sola gikk i havet var det enda lyst lenge.



Lørdag stod vi opp til et blikkstille hav og sol fra klar himmel


Allerede halv ni var vi på vei sørover på øya



Ikke mye bølger ute på havet denne dagen. Her ved Stølsvika er det påvist tufter fra en gård fra jernalderen, trolig fraflytta på slutten av vikingtida. Nede ved sjøen er det funnet spor etter to naust, så store at her kan ha ligget langskip. Her på sørsida er det registrert flere hustufter og gravhauger. Her er det satt opp skilt med QR-koder som vi kan laste ned på telefonen for å få mer informasjon. 


Vi hadde hørt om ei hole, Storefjellshelleren, rett ovenfor de store grantrærne og tenkte vi skulle sjekke ut denne. Det endte opp med at Astor var den som gikk helt opp. Her var det veldig ulendt å gå så jeg vil ikke anbefale andre å prøve. I tillegg låg dette på skyggesiden så jeg stod fint over. 


Men spennende utsikt var det



Målet var Olav Tryggvasonhola. Her er det nydelig på formiddagen da sola står rett på. Den heter egentlig Høyskarhelleren.


Det er fin sti rundt hele øya, men det kan være litt vått noen steder


Etter turen til Olav Tryggvasonhola gikk vi tilbake til båten og dro til sjøs. Ettersom det var så stille på sjøen tenkte vi å prøve fiskelykken.



Vi seilte like ut til Ytterøyane fyr. Fyret ble bygd i 1881. Før fyret kom opp hadde mange skip forlist i havet rundt Kinn. De første 60 - 70 årene bodde fyrvokteren og assistenten med sine familier her ute, de hadde kyr og sauer, dyrka poteter og grønnsaker. I dag er fyret automatisert. 




Og fisk fikk vi!


To nydelige dager på Kinn! Ta turen selv da vel! Det går rutebåter utover og du kan også overnatte der ute, enten i det gamle skolehuset som nå er DNT-hytte, eller i Kinn Gjestehus. 

Informasjonen om Kinn og Kinnakirka (foruten det jeg vet selv) er hentet fra boka Kinn og Kinnaspelet, skrevet av Oddvar Isene. Denne kan du kjøpe på turistinformasjonen i Florø, ute på Kinn og på bokhandelen.