Uti Storeåsen i Florø har man en fantastisk utsikt vestover mot øyene. Og på en fineværsdag som denne så er det fint å stoppe opp opp og se litt på utsikten. Vi har hatt mange slike dager i sommer, men det er ikke så ofte jeg tar denne stoppen. Som oftest løper jeg bare forbi :-)
På søndag hadde jeg hviledag, føttene mine hadde absolutt behov for det etter aerobic og fjelltur dagene førut. Malin overnattet hos Jenny og ble der store deler av søndagen så det ble stille og rolig for min del. Det ble så stille at jeg inviterte Ulf på fårikål. Han hadde også vært på fjelltur dagen før, så vi var like slitne begge to.
Helt vest i Storeåsen har man denne utsikten. Det er et par steder til der det er satt frem benker, men på grunn av trær så finnes det ikke utsikt. Flere har laget debatter om dette i avisa, uten at det blir gjort noe med det. Synd er det.
På mandag var jeg og løp langs Storevatnet mens Malin var på musikkskolen. Det er bare en liten kilometer hver vei, men føttene var fortsatt tunge etter helga, så det var like greit. Kan vel kalle det en liten oppvarming før resten av uka :-)
Helt vest i Storeåsen har man denne utsikten. Det er et par steder til der det er satt frem benker, men på grunn av trær så finnes det ikke utsikt. Flere har laget debatter om dette i avisa, uten at det blir gjort noe med det. Synd er det.
På mandag var jeg og løp langs Storevatnet mens Malin var på musikkskolen. Det er bare en liten kilometer hver vei, men føttene var fortsatt tunge etter helga, så det var like greit. Kan vel kalle det en liten oppvarming før resten av uka :-)
Her er det satt ut benker, og når man sitter her og ser på solnedgangen vest i havet, tja... ikke så mye som er flottere enn det!
Tirsdag var jeg og Ulf og løp Røvarhilleren og opp linken og tilbake. Det er i underkant av 4 km t/r. Helt grei tur, men jeg savner nok litt mer lengde. (for all del; vi løper ikke hele tiden!!)
Dette er tatt fra Omsorgssenteret, ved starten av Lisjevatnet. Veldig idyllisk, og midt i byen!!
Onsdag morgen, etter at Malin var dratt på skolen, kjørte jeg ut til byen for å løpe/gå runden min. Nå har jeg funnet ut at den er 8 km, og det er vel bra??
Jeg starter i Kleiva, i østenden av Storevatnet. Der er det fin sti en kilometer før man kommer bort til hovedveien og må krysse den ved Omsorgssenteret.
Både langs Storevatnet og Lisjevatnet løper jeg en del, før jeg begynner på bakkene opp mot toppen. Tar nok en tid før jeg løper opp der. Men det er ikke så mange månedene siden jeg måtte ha stopp i bakken til og med når jeg gikk!!
Når man har kommet til toppen er det fint og kuppert terreng til man kommer til Linken, der det er asfalt ned til der Røvarhillaren starter. En ganske bratt bakke som jeg ikke løper, hverken den ene eller andre veien.
Her er Linken! Ser kanskje ikke så bratt ut, men den er seig!!
Øverste delen av Linken!
Røvarhilleren gjør jeg unna på ti minutter t/r, men den er grei å ta med. Fin grussti hele veien og små bakker som jeg greier mer og mer.
Artig å se at man løper lenger og lenger. Og greier flere og flere bakker. At jeg ikke har begynt med dette før!
Når jeg da er i enden av Røvarhillaren så snur jeg og tar samme veien tilbake. Her er Lisjevatnet.
Her er jeg snart tilbake til bilen. Sånn sti er det hele veien bortsett fra Linken, og fordelen her er at det er grus og på vinterstid så vil det si at det også da går an å gå her, gatelys er det også. Det er ikke så mye og ofte snø her i byen så her er det ingen grunn til å ikke gå tur!
Her er jeg snart tilbake til bilen. Sånn sti er det hele veien bortsett fra Linken, og fordelen her er at det er grus og på vinterstid så vil det si at det også da går an å gå her, gatelys er det også. Det er ikke så mye og ofte snø her i byen så her er det ingen grunn til å ikke gå tur!
På torsdag hadde jeg hviledag for føttene, dessuten er korøvingene begynt igjen, så den dagen er litt opptatt.
Fredag tok jeg med meg Heidi og gikk på Brandsøyåsen opp asfalten. Løp det meste av veien ned igjen, bortsett fra det aller bratteste, der er det ikke godt å løpe.
I dag var Malin og jeg først i byen en tur. Fant meg et fint skjørt og et par bukser til Malin. Havnet på Hjørnevikhagen sammen med Therese, Merete og Marianne, men det var fullt inne så vi ble sittende ute. Etterhvert ble det ganske kjølig.
Etterpå tok jeg med meg Malin på 8-kilometern. Lurte på hvordan det kom til å gå, men hun visste det var en treningstur, så det gikk faktisk greit. Da vi begynte på tilbakeveien og opp Linken var hun litt sur, men jeg fikk henne med. Deilig å bli skikkelig sliten! Og jeg løper lenger og lenger for hver dag!