lørdag 22. november 2014

Terdalskeipen 744 moh (går fra ca 400 moh)

I 2013 var det to ganger Terdalskeipen stod som turmål. Første gang i juni, da både samboer og barn var med. Jeg visste nok ikke den gang hvor dårlig kondis jeg hadde, og det ble en fryktelig tung tur. Men vi kom da opp til slutt, bortsett fra Malin som vrikka foten og måtte ha helikopter ned igjen. Joda, en tur vi kommer til å huske. Så skulle jeg være med Frisklivssentralen, tror det var i sept/okt. Vel vel... kondisen min var nok ikke særlig bedre den dagen heller, så jeg sinka hele "laget" og vi tok heller en mindre topp i stedet for Terdalskeipen. Så det er utrolig deilig å igjen kunne si at Terdalskeipen er en av mine favoritter. Greit nok, det er MYE stein når man kommer opp på fjellet, men bortsett fra det er det en fantastisk tur!


Vi hadde "planlagt" denne turen hele uka og ettersom vi nærmet oss helga ble værvarselet bare bedre og bedre, og vi våknet i dag til klar blå himmel. Rett etter frokost dro vi til Magnildskaret hvor det er parkering på venstre side, litt før tunnelen. 


Stien var i dag veldig god å gå på, ettersom underlaget er hardt etter litt kulde. Det var 1 varmegrad da vi parkerte bilen, så det var godt å ha med litt ekstra klær. Bortsett fra at noen steiner var litt glatte så var det veldig fint å gå, nesten joggeskoføre. 


Ettersom jeg sist hadde ørtenhundreogfemti stopp før jeg nådde toppen hadde jeg et mål om å komme meg opp på første høyden før første pause. Det var slettes ikke noe problem. Der traff vi to karer som skulle samme veien som oss. Derfor ble det en liten pratepause der. Stien går til høyre i bildet, først opp på første ryggen, så sørover langs ryggen. Det er også mulig å ikke gå opp ryggen sørover, men litt nedi lia, men det er litt vanskelig å finne stien, så der er det enklest å gå når man skal gå tilbake, noe vi gjorde. Er nok noe vått og sleipt å gå der når det er mye snøsmelting, så det enkleste er nok å følge den merka stien.


Etterhvert kom sola frem og det ble deilig vær. (bortsett fra at det ikke var noe særlig å gå med briller, rent kaos rett og slett)


Det er godt merket med T`er stort sett hele veien. Her med Hornelen i bakgrunnen. Det må være et mål for neste år!


Vi er kommet opp på den første varden og Astor skuer mot Florø. Litt nysnø var det kommet men det var helt fint å gå. 


Ikke særlig enkelt å ta bilde mot sola!


En vakker bakgrunn iallefall!



Haukåbøra, kanskje et annet mål for 2015?


Klauekeipen midt i bildet er ikke et mål for 2015. Den har jeg gått en gang og det er nok. 


Som sagt, på returen gikk vi i skråningen på vestsida i stedet for å følge ryggen. Der var det stort sett fin sti, men ikke noe særlig merket. Fordelen i dette terrenget er jo at man ser hvor man skal så det er nesten umulig å gå seg fast. 

En utrolig deilig følelse etter å ha gått denne turen i dag. Ett stopp hadde jeg i tillegg til pratepausen og det er noe HELT annet enn på de to turene jeg hadde der i fjor. Nå er jeg veldig klar for neste tur!!

Ingen kommentarer: