Kongene på haugen, Guleskarnipa 576 moh

Ja kongene på denne haugen var vi iallefall i dag. For ettersom brua over elva i Uradalen var borte og det var verken føre til å gå på føttene eller gå på ski fra Magnhildskaret så regnet vi med at vi var ganske så alene i fjellet. 

Så hva gjør man da når brua er borte og man VIL på fjelltur? (nei, jeg hadde ikke tenkt å vasse eller gå rett uti og bli våt før vi i det hele tatt hadde startet turen) Joda, man låner støvlene til sjefen til Astor, de stod på hytta :-) Astor gikk først over og kastet så støvlene tilbake tilbake til meg. Så la vi støvlene på riktig side og brukte de når vi kom tilbake fra turen. 

Vi var tidlig oppe og allerede i gang på tur kl. 09.30. Sola var ikke helt kommet frem enda, den ligger bak toppen der. Så det var kaldt og frost på bakken.

Skogsveien går et godt stykke oppover i lia. I utgangspunktet tenkte vi å gå opp til Guleskaret, men fikk tips av en lokalmann at det var mye finere å gå opp Ytredalen. Da skulle vi følge skogsveien til endes og derfra skulle det gå fin sti.  

Mon tro hvor lenge siden denne lokalmannen har gått her... for noe sti fant vi ikke.. Men ettersom det var så hardt i bakken gikk vi på likevel. 

Det ble rett og slett en strabasiøs ferd. Vi gikk nok ikke opp riktig dal først og et sted måtte vi rett og slett snu fordi det ble for bratt. Heldigvis er det lite løv på trærne så tidlig på året, ellers tror jeg vi måtte ha snudd.

Men flott utsikt var det iallefall når vi begynte å komme opp i lia 

Det var deilig å komme over skogen, vi var skikkelig lei av å gå i kratt og ur. Vi kom inn på Ytredalen til slutt, men fant ikke noe sti der heller.  

Da vi kom opp til Løkavatnet tok vi oss en liten pause i sola. Det ligger på 336 moh.

Etter vatnet tok vi av nordover. Her ble det heldigvis mye bedre å gå. Mye stein. Ikke sti eller merking, men vi visste hvilken topp vi skulle på :-)

Når vi først kom opp så hadde vi flott utsikt i alle retninger

Bak der er Guleskarnipa. Vi visste ikke helt hvor vi skulle gå opp men tok litt etter litt

Der øst ser vi Terdalskeipen

Så fikk vi utsikt også sørover og her ser vi Håsteinen omtrent midt i bildet og Brandsøya litt til høyre i bildet. 

Litt snø var det igjen, men ikke så mye på denne sida av fjellet.

Og et enslig tre 

Ytterøyane fyr

Ja opp der bestemte vi oss for å gå. Skaren var grei å gå på men vi måtte passe på å sette foten godt på plass enkelte steder ellers ble det fort et stykke å gå opp igjen... 

Sagavatnet, hvor Florøfolket får drikkevatnet fra.

Endelig oppe! Heretter var det stort sett flatt og fint ut til varden. Dessverre ingen bok her oppe. 

Utsikt fra Hornelen/Bremanger i nord til Solund i sør

En fantastisk utsikt må man ha god mat til! 

God sikt ut til plattformen i dag

Der nede et sted ligger hytta. 

Så var det bare å sette seg på rompa og komme seg ned igjen. Jeg hadde heldigvis med meg brodder som hjalp veldig godt nedover her. 

Vi måtte følge ryggen midt i bildet for å komme til bortsiden av Guleskarvatnet.

Ned fra toppen

Litt snø å traske i og her går det nok en sti. Det var fotfar her, men om det var folk eller dyr var vanskelig å se (var gamle spor)

Når vi kom bort til andre siden av vatnet går man ganske langt oppe i lia før man sakte men sikker går nedover. Har prøvd å merke av ca der vi gikk, men det ble ikke så godt å se.

YES!! Endelig en T!!! Det var såå deilig å vite at vi endelig var kommet inn på stien som går fra Magnhildskaret til Uradalen. 

Men hvor lenge var Adam i paradis?? Hjelpe meg for et terreng å gå i. Det går nok greit her på sommeren, men å gå her denne dagen var bare fryktelig. En god del råtten snø som vi trakket gjennom flere ganger. Så her måtte vi bruke både rompa, magen og hendene for å komme oss frem. Greit når det er snø og flatt under, men når det er hulrom under og man står med snø til rompa er det ikke noe morsomt. Jeg var til tider fryktelig sliten og lurte på om jeg i det hele tatt orket dette. Vi hadde jo allerede gått langt...

Endelig kom vi oss ned til enden av vatnet og stien derfra og ned dalen var helt greit. Det skulle nok være ryddet en del, men vi hadde mer enn nok med å komme oss ned før det ble mørkt.

Beklager feil farge på dette bildet men måtte bare ha det med likevel. Nedover dalen var det forholdsvis godt merket og her var det til og med "ringeklokke" :-)

Endelig kom vi oss ned igjen og kunne gå over brua, og vips så var vi tilbake på skogsveien

Det var helt fantastisk å komme ned igjen på godt underlag. Jeg angrer ikke på turen. Turen opp glemmer vi og turen ned glemmer vi, men når vi først var oppe på fjellet var det en fin tur og med en fantastisk utsikt var det bare å nyte dagen. Om jeg noen gang skal gå opp igjen her så blir det nok å gå opp til Guleskaret og gå den veien både opp og ned. Har en drøm om å gå fra Magnhildskaret og over hit til sommeren.