Sommeren med Minni og Inka, uke 2 av 8

Uke nr 2 ble ikke riktig så kaotisk som første uka. Mandag og tirsdag hadde jeg fri og det ble litt småturer i nærområdet innimellom ærender. På onsdag ble det guiding på Kinn, for en kar fra Sandnes, og vi fikk oss en fin tur ut der.

Etter omvisningen i kirka hadde denne mannen veldig lyst til å ta turen rundt øya. Heldigvis var jeg ikke kledd i penbukse og pensko, så jeg ble gladelig med han på turen. Han storkoste seg og syntes hele opplegget var supert. Oppe i Høyskaret med utsikt nordover til Nærøya. Her bodde det opptil 2000 mennesker under sildefisket rundt 1850-1860. I dag er det bare rester av murer igjen.

Hvor mange sauer? Jeg var iallefall helt sikker på at det var fem...

På torsdag var det meldt 30 grader, og jeg bestemte meg dagen i forveien at jeg skulle på fjelltur. Jeg husker nok ikke helt hvor varmt 30 grader faktisk er, for det var fryktelig varmt....Målet ble Eikefjordstøylen, årets første opp der.  Det er ikke mange gangene jeg går på fjelltur og får lyst å snu, men her trodde jeg nesten ikke jeg skulle komme meg opp.

På Eikefjordstøylen gjelder det stort sett å finne sol og en levegg. Denne dagen gjaldt det å finne en skyggeside med litt trekk.. 

Tror nok hundene også syntes det var varmt. Godt er få dager med denne varmen.... :-)

Vi nyter utsikten!

Det blomstrer og gror hjemme

Fredag kom Henriette og Aleksander hit, og det passet bra ettersom Astor hadde bursdag. Det skulle i utgangspunktet være seilas fredag, men med null sikt, pga tåke ble det ikke aktuelt. 

På lørdag gikk turen til Askrova der vi skulle møte Britt-Rose, Svein, Marie og Thea Sofie. Hundene hadde vært ombord en gang før, men uten at vi var på tur. Vi var derfor veldig spente hvordan det skulle gå. Minni reagerte litt da vi startet motoren, men bortsett fra det gikk det veldig fint. 

Hører du ikke hva jeg sier?? 

Ja, jeg har gått i t-skjorte!!

Og av og til ville de ha kos

Det var et fantastisk turvær med gradstokken langt opp på tjuetallet, blå himmel og sol. Og godt selskap! 

Minni ville avkjøle seg litt, men dattera ville nok ikke det.

En liten matpause ved Hammersetvatnet

Vet ikke hvem som begynte, men jeg tror begge angret etterhvert

Deretter gikk vi bort på Øykjeskjærsholten for å se på utsikten

Britt-Rose og Svein 

Endelig på toppen for å skrive i boka

En utrolig fin tur på over ei mil, det smakte deilig med is på butikken etterpå!

Det gikk bedre med Minni på returen, men det skulle bare mangle, de var nok slitne begge to da.

Inka var iallefall veldig så avslappet

Vi kom hjem, dusjet, spiste og så var det tilbake til båten for å delta på Buaseilasen. Banen skulle være ned til Geita fyr og tilbake, start kl. 19 og med seneste målgang kl. 12 neste dag. Vi var fire båter som startet.

Det ble tid til både frisering, hekling og fisking

Etterhvert kom skydekket og tok sola fra oss, men vi hadde en varm og fin kveld like vel

Alden i sikte. Geita fyr ligger litt sør for Alden. Lett og se hvor stille det er over Stavfjorden. Her trodde nok flere at vi kom til å gi oss. Men da jeg heiv ut harpa for å fiske litt begynte det å blåse og vi kom oss videre. En båt hadde da brutt.

Fine farger over Kinn og Reksta

Etterhvert kom hurtigruta forbi, den skal være i Florø rundt 02.

Enden på visa var at da vi kom sør for Alden og nærmet oss Geita fyr så ble det brått VELDIG stille. Jeg dubbet av innimellom, men det hjalp ikke, vi kom oss ikke videre. Ettersom vi hadde to hunder hjemme alene (noe jeg hadde litt dårlig samvittighet for) så bestemte vi oss for å starte motoren og komme oss hjemover. Under er bilder tatt da vi ankom Furuholmen kl. 06.30. Stort sett så var det like vindstille hele veien. 

Og de to siste båtene? Vet ikke, mulig de ligger der og driver enda... 

I dag, søndag, har det vært guiding på Kinn igjen. I dag var det med tre norske damer og en tysk familie. Veldig kjekk gjeng. Ikke like kjekt var det å komme på kaia og få vite at båten var full og ikke ville ta med seg de 8 siste fra Kinn. (dette var kl. 15 og neste båt går rundt kl. 21...) 

Heldigvis stilte Rognaldsvågs store sønner, Steinar Bendiksen og Hans Jacob Sunde opp og kom susende med Dagning (nei, ikke seilbåten som er på bildet) og tok oss tilbake til byen omtrent til rutetid. Super service! Ikke trengte vi å betale heller...