Den følelsen..... den følelsen når har reist fra 9 grader i Lienz og går ut av bilen i Italia og det er 23 grader... så utrolig deilig!! Fra Lienz til Rovinj var brukte vi ca 4 timer. Fine veier. Litt bompenger underveis men veldig enkelt å forstå hvordan det fungerte.
Når man får en slik solnedgang rett etter ankomst Rovinj skjønner man at man har gjort det riktige!
Rovinj er en fantastisk hærlig by og selv om mange butikker holdt på å stenge av for vinteren var det enda mye liv i byen. Men her er det nok MYE mer folk på sommeren.
Søndag tenkte vi å gå opp til kirka for å gå opp i klokketårnet og se oss rundt
Det vi ikke tenkte på var at klokka 11 på søndag er det ikke bare i Norge det er gudstjeneste... så der stod vi plutselig midt i en messe...
Så da gikk vi heller ned igjen til byen og det var mye godt på menyene...
Etter en tur innom turistinformasjonen om tips til gjøremål, stakk vi "hjemom" for å hente badeklær og spise en kjapp lunsj.
Turen skulle gå ut til øya Sveti Andrija. Dit ut gikk det båt en gang i timen, man bare gikk ombord i båten og så når man skulle tilbake gikk man innom hotellet på øya for å kjøpe billett.
Det ble ikke så veldig mye bading, men vi ble nå iallefall våte..
På kvelden gikk vi på vår etterhvert faste restaurant Stella Di Mare. Ligger helt i sjøkanten, nydelig mat og flotte kelnere. Og en amazing solnedgang!
Min første middag her, biff med soppsaus og pommes frites. Nydelig godt!
Mandag stakk vi ned i gata og leide sykler. Under 100-lappen for et døgn, ingenting å si på det
En lang og fin sykkeltur ble det.
Da vi kom tilbake til byen dro vi hjem for en dusj før vi skulle prøve på nytt å komme oss opp i kirketårnet.
Man må faktisk betale for å komme opp i klokketårnet... Man burde faktisk fått betalt for å gå opp der!! (vi fikk i ettertid vite at tårnet har vært stengt lenge pga dårlig vedlikehold...) Jeg har da vært oppi flere tårn, men stort sett så er det tette trinn slik at man ikke ser noe annet enn trappa. Her var det eldgamle trinn som såg tydelig slitte ut, og de var så smale at man såg helt i bunnen.
I utgangspunktet sa jeg første dagen at vi kunne ta turen opp to ganger slik at vi fikk sola fra forskjellige kanter... men at jeg i det hele tatt kom meg til toppen - og ned igjen... ................
Jeg har aldri vært så skjelven i hele mitt liv. Mannen på bildet var den eneste vi møtte på turen, heldigvis. Jeg greier ikke å forestille meg å gå opp her når det er sommer og høysesong og mengder med folk. Mest sannsynlig så hadde jeg ikke gått opp da. Men jeg visste jo ikke hvor ille det var før jeg kom litt oppover. De første fem trinnene var jo fine...
Men utsikten der oppe var det ikke noe å si på , helt fantastisk!
om jeg greidde å nyte det vet jeg ikke helt... jeg gikk jo bare og tenkte på at jeg faktisk måtte gå ned igjen også...
Men jeg kom meg nå ned igjen også, selv om jeg aldri har vært så nær gråten...
Og kunne nyte en ny solnedgang på Stella Di Mare
Tirsdag måtte vi se oss rundt i byen og kom over denne butikken.. Helt utrolig at man går tomhendt ut igjen. Men vi fikk noen ideer om å lage lamper hjemme...
Byen sett fra nord
Vi bodde hos Samantha, bare et steinkast unna gamlebyen. Vi kunne vel ikke ha bodd særlig nærmere og hatt parkeringsplass. Og vi hadde bananer i hagen, selv om de ikke akkurat fristet til å spise...
Litt uteplass var det men litt for skittent til å bli sittende lenge.
Litt lunsj hjemme og skifte av klær og vi tok en tur på stranda. Her ble det bare vassing for min del, mens Astor tok noen svømmetak. Her ligger vi på en hotellstrand, men det var helt på tampen på sesongen så folk stod ikke akkurat i kø og vi fikk være i fred.
Siste kvelden på Stella Di Mare og en perfekt solnedgang.
Helt nydelig sted. Anbefales virkelig om du er i Rovinj.
