mandag 29. desember 2014

Årets favoritt-turer!

Vi legger snart bak oss et fantastisk turår. Det har vært et flott vær nesten hele året (da glemmer vi siste del av året) og av den grunn rakk vi over mange flere turer enn vi noen gang har gjort. Det har vært mange flotte turer, og i utgangspunktet tenkte jeg å lage en "Topp 10", men fant fort ut at det ble så vanskelig. Så her kommer et utdrag av våre turer. 

Veten, Bremanger kommune, 527 moh. 

En nydelig tur som starter ved fantastiske Grotlesanden. Her har man en kjempeutsikt til man kommer opp på første høyden rundt 300 moh. Etter det går man innover fjellet og det flater ut. En utrolig fin tur som passer de fleste. Litt bratt i starten og man kan gjerne tro det er brattere enn det er. Stien ligger godt inn i fjellet slik at det går fint å gå selv om man har litt høydeskrekk. Når man kommer opp i høyden går stiene på kryss og tvers så her kan man gjerne bruke dagen hvis man har tid, noe vi ikke hadde. 





Bolsetnipa, Jølster kommune, 1214 moh.

Her er det mulig å kjøre de første 500 høydemetrene (bomvei), noe vi gjorde. Dette er en seig tur, men veldig fin sti hele veien og utsikten er bare helt rå når man først kommer opp. 




Tarvaldseggja, Selja kommune, 645 moh.

Starter fra Selje sentrum og den første stigningen inneholder bare trappetrinn. Dette er en lang og seig tur, men først på slutten er det litt bratt opp steinura. Men det er verdt det når man kommer opp på toppen, for her er det utsikt til alle kanter, mektig! Passer for alle!




Fossestien

Dette er bare en kosetur for de aller fleste. Den er lang, på 24 km, hvis man går hele strekningen, men man starter på ca 700 moh og går nedover til ca 400 moh., derfor kosetur. Det er likevel nok opp og ned til at man blir sliten i føttene. En kjempefin tur å gå, spesielt på høsten, for her er det mye blåbær og krekling. Stien er godt tilrettelagt der det er vått, det er godt skiltet og det er flere postkasser med bøker til å skrive seg inn i underveis. 




Kabusen, Førde kommune, 980 moh.

Fra å ha gått nedover i Fossestien lørdag ble det stikk motsatt til Kabusen søndag. For her er det bratt. Litt slakt i starten, på god skogsvei, men straks man begynner på stien så er det bratt, og det er bratt til man kommer opp. Men da er belønningen en fantastisk utsikt over Haukedalen. Vi såg mørkt på å gå ned igjen bratta, og vi hadde dagen på oss, så vi gikk innover fjellet og ned en dal på tilbaketuren, derfor ble det en lang tur denne dagen også. En fin tur når man først har kommet opp!




Rakssetra, Stryn kommune, 540 moh

Her kjører man opp til Oppheim som allerede ligger på 270 moh. En kjempefin familietur med en fantastisk utsikt når man kommer opp på til setra. Her er det mange muligheter til å gå videre innover fjellet om man har tid og lyst til det.




Terdalskeipen, Flora kommune, 744 moh

Start fra Magnhildskaret på ca 400 moh. En forholdsvis slakk tur og fin familietur. Dette var kanskje årets "deiligste" tur ettersom jeg hadde to turer fra 2013 å sammenligne med. Å kunne gå så lett opp som jeg gjorde på denne turen var helt fantastisk og den er tilbake som en av mine favoritter i nærmiljøet.




Steinkorsen, Naustdal kommune, 762 moh

Her kjører man opp til Kringla som ligger 320 moh slik at selve fjellturen er ikke på mer enn 442 høydemeter. En fin familietur hvor man kommer opp til flere støyler hvor det passer fint å ta en rast. En flott utsikt over Førdefjorden får man etter kort tid. Når man kommer til toppen er det flere muligheter til å gå videre hvis man har tid og lyst til det. 




Fløyen

Jeg skjønner veldig godt hvorfor det var så mye folk i fjellet innover fra Fløyen denne helgen vi var der. Dette er et fantastisk turområde med gode grusveier og stier på kryss og tvers. Her kan man ta Fløybanen opp slik at de fleste høydemetrene er unnagjort, da er det bare å traske i vei. Absolutt familievennlig!




Bekkjavatnet, Førde kommune, ca 7 km, flatt

En meget familievennlig tur der det er en god tilrettelagt sti rundt hele vatnet. Ved Hunsrasta er det gapahuk, griller, toaletter og mulig for telting. Og selvfølgelig er det fint å bade for den som har lyst til det. 




Storevatnet, Flora kommune (Norddalsfjorden)

Første delen av turen går på god grusvei, dvs at man kan gå året rundt nesten. (det er mye vått på vestlandet :-) ) Det er ingen strabasiøs tur og flere steder er det fint å sette opp telt og å grille. Dette er en fin familietur.




Øytur i Florabassenget

Av og til er det godt å bare være kjærester og kunne gjøre det man har aller mest lyst til å gjøre. Å kombinere en tur med båten, ta med sykler og fjellsko, og god mat/drikke, da har vi det som plommen i eget og koser oss glugg ihjel!





Brandsøyåsen, Flora kommune

Ikke den høyste toppen og heller ikke den mest strabasiøse turen, men valgmulighetene er mange og ettersom denne turen kan gjøres daglig året rundt, måtte den bare være med på lista!


Og ja, selvfølgelig har det vært mange flere fine turer; Storeåsen (i flertall sammen med Brandsøyåsen), Hatlesetnipa, Hovden, Fanøya, Kinn, Skudeneshavn, Mandal, Baneheia i Kristiansand, Jendemsfjellet, og mange fler. Skal straks lage meg en "to do list" for 2015, men først vil jeg legge bak meg 2014!

Takk for godt selskap til dere som har vært med!

lørdag 22. november 2014

Terdalskeipen 744 moh (går fra ca 400 moh)

I 2013 var det to ganger Terdalskeipen stod som turmål. Første gang i juni, da både samboer og barn var med. Jeg visste nok ikke den gang hvor dårlig kondis jeg hadde, og det ble en fryktelig tung tur. Men vi kom da opp til slutt, bortsett fra Malin som vrikka foten og måtte ha helikopter ned igjen. Joda, en tur vi kommer til å huske. Så skulle jeg være med Frisklivssentralen, tror det var i sept/okt. Vel vel... kondisen min var nok ikke særlig bedre den dagen heller, så jeg sinka hele "laget" og vi tok heller en mindre topp i stedet for Terdalskeipen. Så det er utrolig deilig å igjen kunne si at Terdalskeipen er en av mine favoritter. Greit nok, det er MYE stein når man kommer opp på fjellet, men bortsett fra det er det en fantastisk tur!


Vi hadde "planlagt" denne turen hele uka og ettersom vi nærmet oss helga ble værvarselet bare bedre og bedre, og vi våknet i dag til klar blå himmel. Rett etter frokost dro vi til Magnildskaret hvor det er parkering på venstre side, litt før tunnelen. 


Stien var i dag veldig god å gå på, ettersom underlaget er hardt etter litt kulde. Det var 1 varmegrad da vi parkerte bilen, så det var godt å ha med litt ekstra klær. Bortsett fra at noen steiner var litt glatte så var det veldig fint å gå, nesten joggeskoføre. 


Ettersom jeg sist hadde ørtenhundreogfemti stopp før jeg nådde toppen hadde jeg et mål om å komme meg opp på første høyden før første pause. Det var slettes ikke noe problem. Der traff vi to karer som skulle samme veien som oss. Derfor ble det en liten pratepause der. Stien går til høyre i bildet, først opp på første ryggen, så sørover langs ryggen. Det er også mulig å ikke gå opp ryggen sørover, men litt nedi lia, men det er litt vanskelig å finne stien, så der er det enklest å gå når man skal gå tilbake, noe vi gjorde. Er nok noe vått og sleipt å gå der når det er mye snøsmelting, så det enkleste er nok å følge den merka stien.


Etterhvert kom sola frem og det ble deilig vær. (bortsett fra at det ikke var noe særlig å gå med briller, rent kaos rett og slett)


Det er godt merket med T`er stort sett hele veien. Her med Hornelen i bakgrunnen. Det må være et mål for neste år!


Vi er kommet opp på den første varden og Astor skuer mot Florø. Litt nysnø var det kommet men det var helt fint å gå. 


Ikke særlig enkelt å ta bilde mot sola!


En vakker bakgrunn iallefall!



Haukåbøra, kanskje et annet mål for 2015?


Klauekeipen midt i bildet er ikke et mål for 2015. Den har jeg gått en gang og det er nok. 


Som sagt, på returen gikk vi i skråningen på vestsida i stedet for å følge ryggen. Der var det stort sett fin sti, men ikke noe særlig merket. Fordelen i dette terrenget er jo at man ser hvor man skal så det er nesten umulig å gå seg fast. 

En utrolig deilig følelse etter å ha gått denne turen i dag. Ett stopp hadde jeg i tillegg til pratepausen og det er noe HELT annet enn på de to turene jeg hadde der i fjor. Nå er jeg veldig klar for neste tur!!

mandag 15. september 2014

Kabusen 980 moh søndag 14.september


Da vi skulle på hyttetur sammen med turfolk måtte vi jo utnytte hele helgen med å gå tur også søndag. Det var vanskelig å finne gode tips til turer i området, men plutselig dukket Kabusen opp. Den har jo et så spesielt navn at man må bare gå dit. Etter en lang tur på lørdag var nok føttene litt ekstra tunge og noe inni meg sa at dette var galskap. Men lysten var større enn det jeg hørte inni meg... Så vi kjørte til Haukedalen, et sted alle hadde hørt om, kjente noen som var derfra, kjente noen som hadde giftet seg med en derfra, eller hadde gått på skole med en derfra, men et sted ingen av oss hadde vært.


Vi parkerte ved Frøysland skole og derfra gikk vi langs hovedveien noen hundre meter før vi kom til en ferist. Like etter feristen startet turen, godt skiltet. Første delen av turen gikk på skogsvei, slakk stigning inntil vi kom inn til foten av fjellet.


Ei Hege kjenner hadde sagt at det var stort sett oppover og oppover og det var helt korrekt. Det var veldig bratt og ikke mange rom for å puste ut. Dina slapp vi løs litt og hun ble løpende mellom oss for at hun skulle være sikker på at hele flokken var med.


Et stykke oppi lia begynte utsikten å komme frem. Hittil var det mye skog


Og Dina lurer på om vi kommer. For min del begynte det å bli tungt etterhvert, men opp skulle jeg!


Her tenkte jeg at vi skulle rundt, men oppe i bergveggen skulle vi gå. Her var det til tider veldig luftig.



Etterhvert flatet det litt mer ut før siste kneika før toppen


Og når man kommer opp er det verdt strevet!



Her måtte det spises! Hege, Johnny og meg! (og Dina på jakt etter lemen...)





Det var mye lemen i fjellet og det gledet Dina



Vi hadde dagen på oss og det var nydelig vær, så i stedetfor å gå tilbake samme vei (noe jeg slettes ikke hadde lyst til) så fortsatte vi innover fjellet. Vi gikk ned en liten bakke før vi tok til venstre og gikk på venstresida av vannet dere ser nede i venstre hjørne


mange lemen dukket opp og denne ble en smule sint fordi vi forstyrret han 


Frøyslandstølen som var i drift frem til 1901, en fin utsikt hadde de nok den gang også!


Vi skulle holde til venstre innover dalen med vatnene på høyre side. Stort sett ikke sti, men lett terreng å finne frem i. Men hadde vi ikke hatt kart så hadde vi nok slitt litt med tanke på hvor vi skulle begynne nedstigningen.


Innover dalen der kan man gå over til Gaularfjellet.



Her ser vi ned igjen til dalen vi skulle gå tilbake, skogsvei den siste biten






Det var mye opp og nedstigning men da vi kom opp her var det verdt det. Fantastisk fjellområde! Vi skulle nå gå nedover i høyre bildekant, i skaret før elva.


God utsikt til Grovabreen. Her er det også mulig å gå over og komme til Jølster



Dalevatnet sett fra oven. Ned der skulle vi.


Vi hadde fått vite at det ikke var noe sti i starten men at det ble tydelig sti på slutten. Her hadde det vært en kjempefordel at noen som var kjent merket stien, men vi gikk i sikksakk nedover og greidde oss bra.






Og vi som trodde vi var nede... Enda 500 meter før vi var nede ved bilen.



Her gikk vi langs elva hele veien, nesten Fossestien 2, godt vann hele veien!







Fra Olastølen og ned til veien var det god skogsvei/grusvei. Vi hadde sola midt i mot og her fikk jeg ideen om bananasplit!


Der oppe var vi!


Da vi kjørte tilbake i retning Førde stoppet vi på en rasteplass for å ta bilde innover Haudalsvatnet. Her i midten er Kabusen og så gikk vi et godt stykke innover langs ryggen før vi kom ned igjen i dalen til venstre. En forholdsvis fin tur! På skiltet ved start hadde den svart farge, dvs at den er krevende, men det synes jeg ikke den var. Ja, starten er bratt, men når man kommer opp er det en fin tur.


Etter to lange turer stoppet vi på Peppes i Førde og kjøpte oss pizza. Og der ble det bananasplit!


Takk for turen Hege og Johnny!