mandag 15. september 2014

Kabusen 980 moh søndag 14.september


Da vi skulle på hyttetur sammen med turfolk måtte vi jo utnytte hele helgen med å gå tur også søndag. Det var vanskelig å finne gode tips til turer i området, men plutselig dukket Kabusen opp. Den har jo et så spesielt navn at man må bare gå dit. Etter en lang tur på lørdag var nok føttene litt ekstra tunge og noe inni meg sa at dette var galskap. Men lysten var større enn det jeg hørte inni meg... Så vi kjørte til Haukedalen, et sted alle hadde hørt om, kjente noen som var derfra, kjente noen som hadde giftet seg med en derfra, eller hadde gått på skole med en derfra, men et sted ingen av oss hadde vært.


Vi parkerte ved Frøysland skole og derfra gikk vi langs hovedveien noen hundre meter før vi kom til en ferist. Like etter feristen startet turen, godt skiltet. Første delen av turen gikk på skogsvei, slakk stigning inntil vi kom inn til foten av fjellet.


Ei Hege kjenner hadde sagt at det var stort sett oppover og oppover og det var helt korrekt. Det var veldig bratt og ikke mange rom for å puste ut. Dina slapp vi løs litt og hun ble løpende mellom oss for at hun skulle være sikker på at hele flokken var med.


Et stykke oppi lia begynte utsikten å komme frem. Hittil var det mye skog


Og Dina lurer på om vi kommer. For min del begynte det å bli tungt etterhvert, men opp skulle jeg!


Her tenkte jeg at vi skulle rundt, men oppe i bergveggen skulle vi gå. Her var det til tider veldig luftig.



Etterhvert flatet det litt mer ut før siste kneika før toppen


Og når man kommer opp er det verdt strevet!



Her måtte det spises! Hege, Johnny og meg! (og Dina på jakt etter lemen...)





Det var mye lemen i fjellet og det gledet Dina



Vi hadde dagen på oss og det var nydelig vær, så i stedetfor å gå tilbake samme vei (noe jeg slettes ikke hadde lyst til) så fortsatte vi innover fjellet. Vi gikk ned en liten bakke før vi tok til venstre og gikk på venstresida av vannet dere ser nede i venstre hjørne


mange lemen dukket opp og denne ble en smule sint fordi vi forstyrret han 


Frøyslandstølen som var i drift frem til 1901, en fin utsikt hadde de nok den gang også!


Vi skulle holde til venstre innover dalen med vatnene på høyre side. Stort sett ikke sti, men lett terreng å finne frem i. Men hadde vi ikke hatt kart så hadde vi nok slitt litt med tanke på hvor vi skulle begynne nedstigningen.


Innover dalen der kan man gå over til Gaularfjellet.



Her ser vi ned igjen til dalen vi skulle gå tilbake, skogsvei den siste biten






Det var mye opp og nedstigning men da vi kom opp her var det verdt det. Fantastisk fjellområde! Vi skulle nå gå nedover i høyre bildekant, i skaret før elva.


God utsikt til Grovabreen. Her er det også mulig å gå over og komme til Jølster



Dalevatnet sett fra oven. Ned der skulle vi.


Vi hadde fått vite at det ikke var noe sti i starten men at det ble tydelig sti på slutten. Her hadde det vært en kjempefordel at noen som var kjent merket stien, men vi gikk i sikksakk nedover og greidde oss bra.






Og vi som trodde vi var nede... Enda 500 meter før vi var nede ved bilen.



Her gikk vi langs elva hele veien, nesten Fossestien 2, godt vann hele veien!







Fra Olastølen og ned til veien var det god skogsvei/grusvei. Vi hadde sola midt i mot og her fikk jeg ideen om bananasplit!


Der oppe var vi!


Da vi kjørte tilbake i retning Førde stoppet vi på en rasteplass for å ta bilde innover Haudalsvatnet. Her i midten er Kabusen og så gikk vi et godt stykke innover langs ryggen før vi kom ned igjen i dalen til venstre. En forholdsvis fin tur! På skiltet ved start hadde den svart farge, dvs at den er krevende, men det synes jeg ikke den var. Ja, starten er bratt, men når man kommer opp er det en fin tur.


Etter to lange turer stoppet vi på Peppes i Førde og kjøpte oss pizza. Og der ble det bananasplit!


Takk for turen Hege og Johnny!

Fossestien 13.september

Denne helgen har vi vært på hyttetur sammen med et vennepar. Veldig hyggelig å kunne gjøre noe slikt! Vi hadde booket en hytte på Hov, like ved Likholefossen, som er en del av Fossestien. Du kan også parkere her og starte herfra om du vil gå en kortere tur. Vi hadde bestemt oss for å gå hele turen så vi hadde allerede parkert en bil nede ved Eldalstunet, klar til å bli hentet når vi var ferdig med turen. Her var det også godt skiltet.

Vi kjørte opp på Gaularfjellet og parkerte den andre bilen der lørdag morgen. Klokka var litt over ti da vi startet turen. Der er det også godt skiltet, noe det var hele veien.


Først går man innover mot Torsnesstølen, før man tar til høyre like før stølen for å fortsette nedover dalen.


Og bilde måtte vi ta!



Det var god sti hele veien og F`er slik at du ikke kunne ta feil.




Flere steder var det lagt ut klopper slik at vi stort sett kunne gå tørrskodd. Jeg vil likevel anbefale å gå med tursko, da det nok sjelden er så tørt her som nå.





Heldige Dina som fikk være med på tur! Godt fjellvatn hele veien, så her var det bare å drikke for alle!


Her ser dere godt hvor mye vann det normalt er her


Egentlig kunne vi plukket bær på turen, men det vi plukket gikk rett i munnen. Her kunne man plukket bøttevis med krekling og blåbær om vi hadde villet.








Vann overalt!






En liten rast måtte vi ha. Og Dina fikk masse kos! 


Longestølen er den eneste stølen langs Fossestien som fortsatt er i drift. Her har de geiter og et par kuer. Geitene var ganske så nysgjerrig da vi gikk forbi, Dina var null interessert. 









Om man tar seg litt tid ute i naturen er det mangt å få øye på!











Stien var langt mer kuppert enn det jeg trodde så det løyste svetten og føttene kjente det etter mange kilometer












På et sted skulle vi krysse hovedveien, men her stod det noen hester (som var svært glade for litt kos) og gjerdet var godt knytt igjen. Her burde det stått et informasjonsskilt om at det var stengt. På grunn av dette måtte vi gå et godt stykke langs hovedveien før vi igjen kom oss inn igjen på stien. Da var det heldigvis ikke langt igjen til bilen, men vi rakk å få noen såre føtter. 


En kjempefin tur på en kjempefin dag, anbefaler alle å ta den. I følge informasjonen skulle det være 21 km, men i følge endomondoen så var det 24. Vi tror på endomondoen, for det var ganske så langt.


Søndag våknet vi til nydelig vær, men ei skodde som kom og gikk en liten stund. Vi vasket ut av hytta og pakket i bilen før vi dro derfra. 



Veldig koselige hytter med fin utsikt til elva. 








Det var to soverom med dobbeltsenger, og oppe på hemsen var det fire madrasser vi kunne tatt i bruk.





Marianne (hytteeier) hadde fyrt i ovnen til vi kom fredag kveld så det var en fin lunk i hytta, det var kjekt.


Hit kommer vi gjerne tilbake, kanskje med unger? Et veldig fint turområde med mange muligheter! Takk for oss! (oi, kom på nå at vi glemte å skrive i hytteboka Marianne, du får printe ut dette og legge inni :-) )