Planen i dag var egentlig å gå på Blånipa eller Alden. Det skulle komme regn fra sør på ettermiddag, derfor slo vi fra oss Alden før helga kom. Da vi våknet i dag tidlig regnet det godt og det varte i flere timer. Så klokka ble ti før vi spiste frokost, det hastet liksom ikke å komme seg ut døra. Og ettersom det fortsatt var meldt regn på ettermiddag fant vi ut at Blånipa ble for langt (ca 3 timer en vei). Så vi begynte å jakte på et sted der det var passelig langt, og gjerne skogsvei siden vi regnet med det kom til å være vått i terrenget. Vi var også innom tanken på å kjøre til Svelgen for å gå på Knekkevasshytta, men den turen er bare på 2 km så vi prøvde å finne noe annet. Til slutt falt valget på Solheimsstøylen på Solheim i Gloppen.
Først kommer du til skiltet der det står SOLHEIM, like etter går det en grusvei til venstre, der det står et skilt "Solheimsstøylen". Vi var veldig i stuss på om vi skulle kjøre et stykke eller om vi skulle gå fra hovedveien. Det blir litt sånn når man ikke har vært der før... Men vi skjønte at hvis vi skulle gå fra veien så ble det ganske langt for dagens tur. Vi kjørte derfor opp til elva (forbi et par garder/hus) og parkerte der.
Innenfor første gjerdet møtte vi noen kalver. De var svært nysgjerrige og tildels litt lekne.
Jeg tror denne var litt nysgjerrig på Dina, som overhode ikke var interessert. Jeg måtte bære Dina forbi kalvene, for hun nektet å gå.
Veien gikk fort oppover før den slakket litt utover. Hittil var det bare fint å gå.
Ungene var ikke så veldig fornøyd når de kom hit og såg skiltet "parkeringsplass"... Så det vet vi til en eventuell neste gang.
Men de trasket i vei og det var ikke en sur mine (vel, litt surmuling ble det da de oppdaget at vi hadde glemt sjokoladen hjemme, men det gikk fort over da vi lovte dem sjokolade når vi kom hjem)
Etter at vi tok av mot støylen begynte virkelig stigningen, og etter dette krysset er det omtrent bare oppover, og virkelig oppover!
Vi hadde egentlig ikke tenkt så mye på det, men etter litt diskusjon fant vi ut at det var på dette fjellet vi egentlig skulle vært i dag. Så nært, likevel så langt unna (man kommer opp på baksiden av fjellet)
På støylen var det litt folk å se, men stilt og rolig. Her var det satt frem bord og benker og det låg selvfølgelig ei bok i ei postkasse som vi skrev oss inn i.
Her spiste vi nista før vi trasket nedover igjen
Ikke alt man ser når man går med ryggen til. Solheimsvatnet dukket opp når vi var på vei ned igjen (vi ikke forbi vannet)
Litt mer ulendt traktorvei i de bratteste bakkene, men stort sett var det fin vei å gå på, som her. Det var ca 2,5 km opp, fordelt på ca 300 høydemeter (fra der vi parkerte) , som vi gjorde unna på 45 minutter. Skulle vi gått på Blånipa måtte vi gått tre slike turer (langt ifra så bratt da). Det kom noen dråper regn da vi var nesten nede men det var 16-17 varmegrader så det var veldig fint turvær. Hadde vi gått på Blånipa hadde vi nok vært veldig våte før vi kom hjem.
En veldig fin søndagstur, vi går gjerne her igjen, iallefall hvis vi skal videre opp på f.eks. Eggene.
Annbefales!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar