Rognaldsvåg og Kinn 3.helga i advent!

Det er ingen hemmelighet at jeg elsker å seile ut til våre flotte øyer her i skjærgården utenfor Florø. Det er heller ingen hemmelighet at Reksta/Rognaldsvåg og Kinn er to av mine absolutte favoritter. 

Vi nærmer oss jul, denne helga var det 3.søndag i advent, vi har det meste klart hjemme og med den værmeldingen som var så fikk vi veldig lyst på sjøen. Og vi kombinerer gjerne en tur på sjøen med en tur ut til en av øyene. Jeg var så heldig å få meg drone av mannen til 50-årsdagen min for ei uke siden og den tenkte vi at vi skulle få teste ut litt. Så her kommer både bilder og film.

Lørdag morgen våknet vi til været som var meldt, en nydelig morgen. På denne tiden av året ser vi ikke sola før nærmere halv elleve, og da var vi akkurat kommet ut på Solheimsfjorden på vei vestover. 

Morgensola mot Båtevika og Kystmuseet

En deilig morgen å være på sjøen

Her er det gopro`en som blir brukt, vi er nok ikke kommet dit

 at vi bruker dronen ombord i seilbåten enda

Første stopp var Rognaldsvågen. Ikke så mange gjestebåter på denne tiden av året. 

Først måtte vi innom Hans-Jacob på butikken og handle litt "snop", før vi spiste grøt i båten (kokt opp hjemme før vi dro). Så gikk vi ut på tur for å teste drona

Sola på vei ned

Første film med drona (som var noe å vise frem). 

Er litt hakk i plata, men alt er ikke på plass med en gang :-) 

Gjestebrygga i Rognaldsvågen

Øyene er avhengig av rutebåten og den kommer 2 ganger pr dag i helgene og 5 ganger resten av uka. Så her er mange muligheter til å komme seg på tur. 

Båten går videre til Kinn hvis det er folk som skal ut dit. 

Søndag hadde vi ett mål: adventsfrokost i Olav Tryggvasonhellaren på Kinn. Vi hadde vært der før (se blogginnlegg før dette) og såg da at det måtte være flott å sitte der i soloppgangen. 

Dessverre var det litt for mye skyer i sør til at vi såg noe særlig av sola den dagen. Men vi hadde en veldig fin tur likevel. Vi startet 08.30 fra Rognaldsvågen og det var såvidt det var begynt å lysne ute. 

Terrenget på sørsida er fint, men man trenger gode sko, det var ganske gjørmete innimellom

Hellaren ligger i det svarte feltet i høyre del av bildet

Her ser vi Hellaren midt i bildet. 

Rimelig bratt opp til Hellaren, men greit å komme seg frem. 

Enklest å holde venstre side som på filmen under. 

Og når det er 3.søndag i advent så må man jo ha tre lys! Astor angret nok litt på at han ikke trumfet gjennom batterilys, for de hadde hatt mindre vekt i sekken, og de hadde vært lettere å tenne :-) 

Ganske koselig morgen

Kakao hadde vi med og det gjorde ikke noe at vi hadde med krem og sjokoladesaus heller... 

Nydelig godt! Frokosten bestod av brødskive med egg og røykalaks. 

Innimellom kunne vi skimte sola

Etter en liten times frokost gikk vi videre opp i Høyskaret. Hellaren ligger her oppe til høyre i bildet

Filmen viser toppen på Høyskaret med utsikt sørover og nordover

Sola skinte såvidt gjennom Høyskaret og over til Nærøyane. 

Søre Stauren i sola

Nede fra Høyskaret måtte vi finne frem drona. Her filmer vi i retning kirka

Kinnaklova

Vi går videre mot kirka

Mange flotte motiver på Kinn. Kinnaklova og så Høyskaret opp til venstre i bildet

Vi nærmer oss kirka

Flotte nyrestaurerte kirka

Dessverre litt dårlige farger, men sånn er det jo i midten av desember. Jeg redigerer ikke bildene for å få bedre bilder når det i virkeligheten er grått. 

Etter ei pause ved kirka gikk vi i retning kaia. På veien møtte vi på Gry Seim og vi stoppet for å slå av en prat. Der dukket hennes nye venn Vipa opp og vi fikk se henne på nært hold. Da var det å finne frem det små kameraet som vi heldigvis hadde med oss, det har litt bedre linse enn en mobil og gopro.  Vipa er jo egentlig en fugl som er her på våren så det er litt spesielt med den ene som henger igjen her. 

En veldig fin helg. Faktisk ikke så veldig kaldt selv om det er desember og at det blåste litt. Uansett nydelig natur å gå i, så her er det bare å ta turen folkens!

Ønsker alle mine blogglesere en riktig god jul med mange turer til fjells og til sjøs!

Kinn - vest i havet

Denne helga har vi hatt et par fineværsdager på Kinn. Jeg reiste ut på fredag med en gruppe fra turistinformasjonen som skulle på guidatur med Torleif Reksten. Dattera til Torleif, Turid, er vertskap der ute denne uka og med så mye folk som det har vært disse dagene ville jeg ut og hjelpe henne. Kinn er en fin plass å være selv om man reiser alene. 

Jeg har selv vært guide på Kinn, men jeg blir aldri mett av å høre Torleif Reksten fortelle. Ønsker du å ha han som guide kan du kontakte turistinformasjonen i Florø. Det er verdt hver ei krone!

Kinnakirka er den eldste i Sunnfjord og er bygd en gang på 1100-tallet. Om du ser rett over taket på kirka kan du skimte Bornihelleren. Ikke lett å se at det er ei hole nedenfra. Det er fin utsikt derifra, men det er bratt oppover lia der og passer ikke for meg som har høydeskrekk, jeg har kun sett bilder derfra. Bornihelleren er tilknyttet fortellingen om Borni. Hun var med i følget til Sunniva og strandet på Kinn. Funn av kalkrester tyder på at helleren kan ha vært i bruk ved byggingen av kirka. 

Kirka er blitt renovert i flere omganger. De siste to årene har den vært stengt på grunn av renovering, men den ble heldigvis åpnet igjen i slutten av juni, klar til å ta i mot vertskap og gjester. 

Kinnaklova er noe av det første du ser når du kommer seilende vestfra. Lang tid tilbake, rundt istiden, var klova mest sannsynlig som Torghatten, som et hull i fjellet. Etterhvert har taket rast sammen og derfor ser det slik ut i dag. Hadde løsmassen blitt gravd ut hadde klova blitt dobbelt så dyp. 

Det er en fin tur å gå på Søre Stauren, som er til venstre i klova. Da går man opp i høyskaret til venstre for Søre Stauren, og på toppen av skaret er det skiltet. Et lite parti kan være litt krevende for de som har høydeskrekk (derfor har jeg aldri vært der oppe)

Mange går turen opp i klova og ned på utsiden. Det er fint å gå på utsiden hvis du går til høyre når du kommer ned på andre siden for så å gå rundt. På utsiden av den vestre stauren finner du Store Byrjehelleren. Der er det funnet beinrester etter fugl og fisk men dessverre ble dette bare tatt bort og brukt som gjødsel i stedetfor å undersøke det nærmere. 

Våpenhuset ble bygd opp igjen på 1980-tallet. Det forrige våpenhuset ble revet i 1911. Det har stått flere våpenhuset opp gjennom tidene, alle har vært i tre. 

Klokketårnet er tegna av Carl Berner og ble bygd i 1911 - 1912. De to klokkene som nå henger i klokketårnet hengte tidligere inne i kirka. Den ene klokka er fra 1650-åra. Den andre er fra 1849. 

Det går en 1,2 km vei fra kaia til kirka. 

Kirka er bygd i flere omganger. Koret er bygd først og resten er bygd i to omganger. Kirka er 25 meter lang.  

Det røde huset fungerer i dag som kyrkjestove. Huset var det siste huset som ble flytta fra naboøya Nærøya, i 1898. Tidlig på 1900-tallet låg det her både løe og flere hus i nærheten av kirka. Det var de gamle gårdshusene til Hans Christian Lass, som eide hele Kinn og øyene rundt. Han døde i 1895 og hadde før det bygd nye hus noen hundre meter øst for kirka. 

Inne i kirka: 

Epitafiet (minnetavle) med maleri av presten Absalon Absalonsson. Han var kapellan og sogneprest i Gloppen fra 1594 til 1630. Han døde i 1639 hos datteren Kirsten, som bodde på naboøya Skorpa. Kirsten var gift med sognepresten i Kinn, Jakob Lauritsen. Absalon Absalonsson ble mest sannsynlig gravlagt under gulvet i Kinnakirka. Mora til Absalon var ei uvanlig klok og dyktig kvinne, men ble brent som heks i 1590. 

Preikestolen er laga tidlig på 1700-tallet av Mads Nilsen fra Bergen. Maleriene på preikestolen ble målt over under restaureringen i 1911. 

Lektoriet som er formet som et galleri og går på tvers av skipet fremme i kirka er det mest verdifulle av inventaret. Dette er trolig utskjært av kunstnere ved kongehoffet i Bergen i Håkon Håkonsson si tid, mest sannsynlig rundt år 1250. Lektoriet er i Kinnakirka er den mest fullstendige som er igjen i Nord-Europa. Noe av lektoriet er nå blitt restaurert. 

Vi gikk og ruslet og ventet på solnedgangen. Vi er jo her ytterst i havgapet og været tilsa at det skulle bli en fin solnedgang denne kvelden. 

Vi ruslet i retning Kinnaklova for å se etter et gjerde der noen hadde hengslet av porten. Det var noen som gikk tur tidligere på dagen som varslet om det. Og det var heldigvis ikke værre enn at vi fikk hektet porten på igjen. 

Enda lenger vest i havet ligger Ytterøyane fyr. 

I retning kirka med Store Batalden i sikte

Scena i forkant av bildet ble satt opp i 1985 da det første Kinnaspelet skulle fremføres. Etter dette har scena fått stå, så lenge spelet foregår. Nå har det vært Kinnaspel i over 30 år og mange tusen har funnet veien ut her. Også i fjor (2019) ble det Kinnaspel, da med stengt kirke. Gudstjenesten var da også ute og det var konsert med Sigrid Moldestad. På grunn av coronaviruset ble årets Kinnaspel avlyst, for første gang siden oppstarten. Hovedrollene er satt av profesjonelle skuespillere, men også flere hundre lokale personer er aktive denne helgen. 

På Nærøya midt i bildet var det på midten av 1800-tallet over 50 fiskerhus og 40 saltebuer. Under sildefisket kunne det bo mellom 1000 - 1500 mennesker her ute. På slutten av 1800-tallet ble de fleste husene revet og flyttet derfra. Det som stod igjen tok vinterstormene. Hvis man er så heldig at man får muligheten til å gå i land der kan man fortsatt se grunnmurene etter noen av husene. På sommeren er det hekketid der ute så da er det ikke lov å gå iland og uansett er det ikke enkelt med seilbåt.. 

Tistel

Så gikk sola ned og vi gikk tilbake til båten. Selv om sola gikk i havet var det enda lyst lenge.

Lørdag stod vi opp til et blikkstille hav og sol fra klar himmel

Allerede halv ni var vi på vei sørover på øya

Ikke mye bølger ute på havet denne dagen. Her ved Stølsvika er det påvist tufter fra en gård fra jernalderen, trolig fraflytta på slutten av vikingtida. Nede ved sjøen er det funnet spor etter to naust, så store at her kan ha ligget langskip. Her på sørsida er det registrert flere hustufter og gravhauger. Her er det satt opp skilt med QR-koder som vi kan laste ned på telefonen for å få mer informasjon. 

Vi hadde hørt om ei hole, Storefjellshelleren, rett ovenfor de store grantrærne og tenkte vi skulle sjekke ut denne. Det endte opp med at Astor var den som gikk helt opp. Her var det veldig ulendt å gå så jeg vil ikke anbefale andre å prøve. I tillegg låg dette på skyggesiden så jeg stod fint over. 

Men spennende utsikt var det

Målet var Olav Tryggvasonhola. Her er det nydelig på formiddagen da sola står rett på. Den heter egentlig Høyskarhelleren.

Det er fin sti rundt hele øya, men det kan være litt vått noen steder

Etter turen til Olav Tryggvasonhola gikk vi tilbake til båten og dro til sjøs. Ettersom det var så stille på sjøen tenkte vi å prøve fiskelykken.

Vi seilte like ut til Ytterøyane fyr. Fyret ble bygd i 1881. Før fyret kom opp hadde mange skip forlist i havet rundt Kinn. De første 60 - 70 årene bodde fyrvokteren og assistenten med sine familier her ute, de hadde kyr og sauer, dyrka poteter og grønnsaker. I dag er fyret automatisert. 

Og fisk fikk vi!

To nydelige dager på Kinn! Ta turen selv da vel! Det går rutebåter utover og du kan også overnatte der ute, enten i det gamle skolehuset som nå er DNT-hytte, eller i Kinn Gjestehus. 

Informasjonen om Kinn og Kinnakirka (foruten det jeg vet selv) er hentet fra boka Kinn og Kinnaspelet, skrevet av Oddvar Isene. Denne kan du kjøpe på turistinformasjonen i Florø, ute på Kinn og på bokhandelen.