mandag 31. mars 2014

Et eventyr til sjøs

Denne helgen kunne vi ta i bruk båten igjen. Vi har ikke brukt den i det hele tatt i vinter, iallefall ikke for tur, ettersom Astor har brukt den som bosted i forbindelse med jobb i Solund. Så når værmeldinga viste vår og sol var det bare å pakke og stikke avgårde. Planen var å rekke over Askrova og Svanøy, men da jeg snakket med butikken i Rognaldsvågen i forbindelse med jobb mente han at jeg burde ta turen ut der. Og hvorfor ikke? Vi har ikke vært så veldig mye i Rognaldsvågen egentlig så det var på tide.


Vi rakk litt solnedgang på vei utover, men lengst uti havet var det litt skydekke så det ble ikke den flotte solnedgangen jeg håpte på. 


Frokost på dekk! Kan ikke klage når man kan gjøre det i mars. Riktignok hadde jeg på meg ekstra klær, men sola varmet og det var rett så fint. 


Vi gikk en tur opp på butikken for å handle litt småting, og evt. få noen gode turtips. Der fikk vi også tips om Ingrid`s hjørne som ligger vegg i vegg med butikken, der det i dag skulle være middagsservering. Tja, hvorfor ikke spise der etter fjellturen?


Vi fikk iallefall en noenlunde grei forklaring på hvor vi skulle gå, men merkinga er nok mest tilrettelagt for de som allerede kjenner løypa. Det burde iallefall stått et skilt ved veien der vi skulle ta av, vi brukte litt tid på å finne ut hvor vi skulle ta av. Først da vi var gått rundt 100 meter og gått forbi flere hus, kom vi inn i skogen og møtte dette skiltet. 


Det var ganske bra stigning med en gang, så her ble det fort makspuls. Det var ikke mange gangene jeg fikk lyst å snu meg og se ned... Stien går stort sett i gress, og det var forholdsvis tørt. 


Men når man kommer opp så får man en flott utsikt da :-) Her er vi ikke helt oppe, men når man kommer opp på første høgda går man utover fjellet og får god oversikt over Rognaldsvågen.



Det røde bygget nede på kaia er butikken og Ingrids Hjørne. Ved brygga ligger vår seilbåt. Mellom båten og butikken ligger en flytebrygge, det er gjestebrygga. I fremre kant ser dere skolen med ballbingen. Her er det også bobilparkering. Skolen er ikke i bruk lenger som skole, nå må barna reise inn til Florø.


Et panoramabilde med Batalden oppe til høyre, og Kinn midt i bildet. På godværsdager ser vi ut til Gjøa som ligger utenfor Kinn. 


Litt selskap hadde vi innimellom også

Ofte må man gjerne snu litt på seg for å få de gode bildene 

Langt om lenge kom vi nå endelig til topps. Det ble sagt at det gikk en halvtime opp, men det må nok være for de aller sprekeste som greier å løpe opp. Det var sikkert 15 grader i sola der oppe så vi satt og kjente litt på sola og varmen før vi begynte nedstigningen.


Vi fikk beskjed om å gå over demningen på venstre side og holde venstre herfra. Vi gjorde det, men fikk vite etterpå at man måtte ta først til høyre og så holde venstre.... Litt forskjell... 



Så da kom vi ned her... Det var mulig, men jeg anbefaler ingen å ta samme ruta, derfor legger jeg heller ikke ut kartet som viser hvor vi gikk.  


Etter flere timer til fjells enn det vi hadde tenkt til, var det godt å gå til duk og dekka bord hos Ingrid (Reksten). Der var det kylling med ris og salat til middag, nydelig godt, og 50,- kroner. Ikke noe å si på den prisen! Det var også hyggelig å snakke med lokalbefolkningen!



Av og til ser man andre ting når man sitter i en båt :-) Her er under brygga.


Utsikta fra båten!


Etter middag hadde vi oss en liten avslapping før vi dro på sykkeltur. Den gikk rundt samme fjellet som vi tidligere gikk opp på. Vi syklet østover på nordsida av øya, langs asfalten og tok første krysset til høyre for å komme til ytre Reksta. Her syklet vi så vestover på sørsida av øya til vi kom inn på en grasskledd traktorvei. Denne ser dere helt øverst til venstre i bildet under. Vi syklet så langt vi kunne før vi så leide syklene tilbake til skiltene der vi gikk opp på fjellet. Vi måtte løfte syklene en plass eller to men helt greit å komme seg frem. Det går nok fint å sykle her for de som er vant til å sykle i terreng (og har terrengsykkel)




Fint å sykle her, og det var stort sett bare å følge gjerdet





Etter sykkelturen var det klart for avreise fra Rognaldsvåg. 


Rognaldsvåg med Harefjellet sett fra sørøst


Da vi kom til Askrova, som var neste stopp, var ikke gjestebrygga klargjort for sesongen, så vi måtte legge til ved en annen brygge. Men det var lite båter å se så det var ikke noe problem. Her laget vi fiskesuppe. 

Det var litt for mange skyer her også til at det ble en flott solnedgang 



Søndag var det på`n igjen med friskt mot, ny fjelltur over øya. Her har vi gått før så vi visste hvor vi skulle gå. Vi tok syklene med opp til Vallestad, slik at vi skulle slippe å gå på mer asfalt enn nødvendig. Dessverre var rompa ganske så ør etter gårsdagens sykkeltur så det ble å  trille sykkelen oppover for min del. 

Når man kommer til Vallestad henger det godt turkart og det er bare å traske i vei!



I starten går man på god sti før man kommer inn på en gammel traktovei som man følger et godt stykke (omtrent til der det står 2 og 3 på kartet)


Etter traktorveien var det en liten stigning før vi kom opp til et veiskille. Sist vi gikk, gikk vi opp fra Hammerseth, nord på øya, så denne gangen hadde vi bestemt oss for å gå på østsida av vannet, noe vi ikke gjorde sist. 


Flere steder var det laget trapp over gjerdene, nummererte slik at man kunne følge med på kartet hvor man var kommet.


Denne brua har nok sett sine beste dager



Stiene er godt merka, i tillegg er stiene såpass gode at man ser de på lang lei i det åpne terrenget. 


Vi gikk helt nord på øya før vi fant rasteplassen hvor vi hadde planlagt lunsj. Den ligger litt gjemt, man må nesten vite hvor den er. Det heter Øykeskjerholten her, etter et gammelt segn om der en øyk (hest) med en mann red seg utfor. Det er veldig fint å sitte her, men jeg kommer ikke til å ta med meg unger hit. Ikke stedet for aktive unger og leik....


Ikke så værst utsikt i lunsjen?



Det var litt vind oppå fjellet, men her var det lunt og godt.


Men her går det rett ned så det var bare å holde seg godt innpå kanten


Flott utsikt!


Etter lunsj var det på tide å gå tilbake


Da gikk vi oppom Skaret, obligatorisk stopp og her må man skrive seg inn i turboka



Da vi kom ned igjen til hovedveien var det bare å sette seg på sykkelen og trille ned til kaia.


Etter Askrova skulle vi innom Svanøya ettersom jeg hadde lovet Ole Svanøe å komme innom med brosjyrer. (planen var jo bare Askrova og Svanøya) 


De holder på å bygge på butikken/kroa nå så til sommeren blir det glassvegger som kan åpnes når været er bra. Da må vi ut på tur igjen!


Vi ruslet oss en liten tur her også. Her er Svanøy Hovedgård.



Turløyper også her på Svanøya. Fint å sykle er det også!


En fantastisk flott og aktiv helg har det vært, og vi er bare kommet til mars! Jeg håper vi får mange sånne helger fremover, da blir det ut på tur!




mandag 24. mars 2014

Gapahuken

I går skulle vi bevise (for oss selv) at det ikke finnes dårlig vær for tur. Det har vært regn i flere dager nå og det er ganske vått i terrenget. I går skulle det bli litt lettere vær før det skulle gå over til sol i dag. Regnet ville ikke helt slippe taket, men vi startet likevel. Vi møtte Anna og Leszek, Vera og Mohammed i Mekevika. Det er mye skog langs denne løypa så vi fikk litt ly for regnet. Det ble litt snøføre (og slaps) så det var til tider veldig glatt. Det er mye røtter på stien og de er svært glatte nå. 



Også inne ved gapahuken var det veldig vått, men vi tente bål så vi etterhvert fikk varmen i oss. Her inne finner man både ved, sag og øks, så det er en enkel sak å fyre i bålet. Det eneste man må tenke på er å ta med vann til slukking. I går var det nok snø til at vi brukte den til slukke med.



Her er Anna, Mohammed og Leszek


Røyken tok ikke helt hensyn til hvor vi satt, men av og til vet man om løsninger for såre øyne!


Meg og Henriette


Vi grilla pølser og varma noen polske boller (sorry Anna, husker ikke navnet)


Anna og Astor


Litt anna snadder hadde vi også med


Da vi skulle slukke bålet såg det nesten ut som om vi satte fyr på gapahuken. 


Det var litt vått og glatt å gå og vi var nervøse for returen (spesielt bratta), men det gikk bra med god hjelp fra hverandre!


Det er ikke lenge siden disse to "små" ikke ville være med på tur, verken på det ene eller andre. Men vi har vært standhaftige og nå er de så fornøyde med å få være med. Det er kjekt for oss voksne. Nå gleder vi oss bare til at våren kommer slik at vi kan ta i bruke båten som vi ikke har vært på tur med siden oktober!