Turist i eget fylke!

I sommer fikk Astor en hotellweekend i bursdagsgave fra meg. Denne helgen dro vi til Nordfjord Hotel for å kose oss, bare oss to :-) Det var et fantastisk vær og ettersom vi ikke dro til Eid for å handle så bestemte vi oss for å se litt mer av de stedene vi ikke har sett før. Lørdag dro vi derfor i retning Stadlandet.

Den første "ukjente" bygda vi kommer til er Åheim. Her skal Malin spille handball 23.oktober, så det var litt greit å ha vært her.
Første stopp var Vestkapp. Det var nok en av de finere dagene på Vestkapp, men det blåste iskald vind så det var best å finne en plass i le. Likevel så var det en utrolig flott tur opp dit, et fantastisk syn utover et område jeg bare har vært til sjøs. Her skal jeg tilbake!
Ingenting å si på utsikten!

Vestkapp er navnet på den vestligste delen av halvøya Stad, på fjellplatået Kjerringa i Selje kommune i Nordfjord i Sogn og Fjordane.
Fjellet Kjerringa ruver 497 meter over Stadhavet i vest. Platået som også kalles Vestkapp-platået er det vestligste fjellplatået i Norge. Området er kjent for skiftende vær, fra speilblankt hav til storm og orkaner. I løpet av kort tid kan tåken legge seg over Kjerringa og Vestkapp. Sjøeien rundt Stad og vestkapp er beryktet for sine strømmer, og raskt skiftende vær. Mange skip har endt sin reise i disse farvannene, som omtales som et av de mest værharde områdene i Norge.

Utsikt mot Honningsvåg. Vi kjørte inn der også for å sjekke forholdene. En stille og fredelig plass!

Turen gikk så videre til Ervika. En av nordvestlandets flotte strender. Her var det flere surfere som låg og ventet på den perfekte bølgen.

På sørsiden av Kjerringa ligger bygda Ervika. Utenfor Ervika ble hurtigruta D/S «Sanct Svithun» ved en feiltakelse bombet av britiske fly i 1943. Lokalbefolkninga i Ervika gjorde en heltemodig innsats ved å dra ut på havet i små båter i storm for å redde overlevende. Skipsklokken fra D/S «Sanct Svithun» henger i dag i kapellet i Ervika. Stad har mange rester av tyske festningsverk fra andre verdenskrig, bygd av østeuropeiske fanger.

I Ervika spiste vi medbrakt lunsj. Heldigvis hadde vi med oss mat, for det var ikke mange kafeer å oppdrive på strekningen vi kjørte denne dagen.

Freia Melkesjokolade :-)

Så gikk turen over Dragseidet.

Midt på Stad er Dragseidet. Navnet kommer av at en brukte å dra båtene over Stad her som det var enklest og kortest vei, fra Leikong (nordsida) til Drage (sørsiden).
På Dragseidet ble fire fylker kristnet i 997. Det er sett opp et minnesmerke over dette øverst på eidet.
Olav Tryggvason samla i 977 bøndene frå Sygna, Firda, Sunnmøre og Raumsdal fylke til ting på Dragseidet. Med en stor hær i ryggen, bød kongen de fremmøtte å bli kristnet, eller å holde slag med han. Bøndene såg at overmakta var for stor, og lot seg tvangskristne. Dragseidspelet blir spilt her om sommeren nesten årlig og handler om kristningen.

Når man kjører over Dragseidet kommer man til Hoddevika. Her var det surfere overalt.

Hoddevik er med sin halvannen kilometer med sandstrand er mest kjent som en av Norges beste surfesteder. En nydelig plass iallefall!

Vi avsluttet lørdagens rundtur med stopp i Selje.

Til venstre Selje Hotel. Her er det også fin sandstrand. Men det fristet nok ikke med bading denne dagen...

Vel tilbake på hotellet spiste vi en bedre middag før vi egentlig hadde tenkt oss i bassenget, men der var det dessverre stengt, så da ble det avslapping på rommet i stedet. Og når man ikke har minibar må man benytte andre muligheter. Og ute var det vel kjøleskaptemperatur!

Søndag dro vi ut på ny tur. Nå var det Vågsøy som skulle utforskes!

http://www.vaagsberget.no/

Det var ikke åpent da vi var der så vi sneik oss til å ta litt bilder gjennom vinduet :-)

Så stakk vi utom Kannesteinen.

Kannesteinen er en spesiell stettformet stein som ligger i fjæra i bygda Oppedal på vestsiden av Vågsøy i Sogn og Fjordane.
Kannesteinen har blitt forma av havet og bølger gjennom tusener av år. Steinen er om lag 3 meter høy. Kannesteinen er en severdighet som tiltrekker mange turister, spesielt i sommerhalvåret.
Steinen er formet av bølger, is og steiner, og slipt med vannbevegelsene. Av denne grunn er ikke steinen like spektakulær sett fra siden.

En liten tur nedom Refviksanden var vi. Her har jeg vært før, men det er stadig like vakkert.

Når vi stod ved Kannesteinen lurte vi fælt på hva denne bygda var, det var jo ikke langt unna, men pga fjell så må man kjøre rundt. Og da kommer man til Kvalheim. Her må man kjøre forbi for å komme til Kråkenes fyr, som var planen vår denne dagen.

På Kvalheimsfjellet står det 13 vindmøller. Veien opp på Kvalheimsfjellet er privat, men bommen var åpen så vi stakk opp der en tur. Fikk litt "kjeft" der oppe av grunneierne, men ikke værre enn at vi fikk kjøre helt opp å snu så vi fikk med oss hele veien :-)

Så gikk turen ut til Kråkenes Fyr da. Her var det helt annerledes enn vi hadde forestilt oss, det var jo ei heil bygd der!

En kjempefin dag her ute også. Det sies at når bølgene står på som værst så slår de over husene..

En strålende dag som turist i eget fylke! Sånne helger skulle man hatt flere av! Vi prøvde å la være å tenke på alt som skulle vært gjort hjemme.... uffa meg... :-)