Etter at vi valgte Alora begynte planleggingen. Dvs, JEG begynte planleggingen. Etter å ha jobbet i reisebyrå i 20 år ligger det nok i fingrene. Hadde Astor hatt ansvar for turen hadde det nok blitt en helt annen tur (han er helt enig i det)
Det første jeg oppdaget var El Caminito Del Rey. Med en fryktelig høydeskrekk burde jeg nok bare latt den være, men ett eller annet sa meg at denne måtte jeg bare gå.
El Caminito Del Rey ble bygget mellom 1901 og 1905 og ble da brukt til å frakte folk og materiell mellom de to vannkraftverkene som låg i hver sin ende av El Chorro-kløften. Den ble først innviet tidlig på 20-tallet av daværende konge og ble deretter kalt Kongestien. Etter å ha forfalt i mange år ble den stengt i 2000, etter at flere omkom på stien. Selv etter at den ble stengt var det mange som prøvde seg på den forfalne stien.
Nå har myndighetene brukt mange millioner på å rehabilitere stien og den ble gjenåpnet i mars 2015. Da jeg skulle prøve å booke billetter var ikke bookingsystemet åpent, og for meg som ikke forstår noe særlig spansk skjønte ikke helt hvorfor. Etterhvert så skjønte jeg at etter et års åpning skulle stien være stengt en periode for å sjekke over at alt stod bra til, i tillegg skulle det nå overtaes av et privat firma. Lykken var dermed stor da jeg mandag før avreise (avreise tirsdag) oppdaget at bookingsystemet var åpnet igjen og første turen skulle gå fredag førstkommende. Jeg booket like godt første turen!
Bookingsiden er på spansk, men den er ganske logisk så det går fint å booke. Det jeg ikke fikk med meg var at jeg fikk tilsendt et vedlegg hvor det stod en del viktig informasjon. Dette stod uansett på spansk så jeg forstod ikke all verden. Jeg var bare happy for å ha fått billetter!
Da vi ankom Alora ble vi møtt av Grethe som skulle levere oss nøkler og hun kunne fortelle at det nå var mulig kun å gå fra nordsiden. Tidligere kunne man velge om man ville gå fra sør eller nord og jeg fant ikke så mye informasjon om dette. Vi satte oss da ned (meg og Astor) og prøvde å oversette vedlegget og forstod etterhvert at det var slik at man nå kun kunne gå fra nord.
Vi hadde avgang kl. 10 og måtte derfor starte grytidlig hjemmefra. Vi brukte vel 30 minutter på veien før vi ankom Restaurant El Kiosko som ligger der hvor man starter nordfra. Dvs, den ligger der man går 2,7 km før man kommer til selve El Caminito Del Rey.
Til høyre for restauranten, ved bilen, er det en kort tunnel hvor stien starter. På restauranten var det også toaletter.
Rett etter tunnelen går det en vei til venstre mens stien går til høyre. Det er godt skiltet hele veien og det er stort sett god sti. Her skulle det vært tilbud om sykler.
Mye flatt, men også en veldig lang nedoverbakke
En fantastisk natur med den blågrønne sjøen, fikk litt følelsen av Brødrene Dahl feeling.
Innerst der ligger vannverket i nordenden av stien.
Når man kommer til starten blir man stående litt og vente, man skal helst møte 30 minutter før avgang. Her er det toaletter hvis det er krise. Det var nok litt ekstra ventetid på denne første avgangen. For oss nordmenn var det fint og varmt, men det var mange som var veldig godt kledd til turen. Mye av turen foregår i skygge, men det var mer enn varmt nok for oss.
Så må man vise billetter og man får utdelt hjelm. Det står at man må ha med pass (man må legge inn passnummer ved booking), men vi viste aldri noen billetter. Det er ingen kontroll ved andre enden heller, du bare leverer hjelmen igjen. Litt informasjon på spansk før avgang. Vi kunne få informasjon på engelsk, men det var visstnok stort sett samme informasjon som stod på informasjonsarket vi hadde fått på mail, så vi stod over.
Vi startet med å gå på en gangbru i en veldig smal kløft. Det er inntil 50 personer som blir sluppet inn på samme tid, og man må bestille billett på forhånd. Det gikk ganske raskt før vi ble ganske splittet, så det var ikke lenge vi gikk i kø. Mange ville jo ta bilde :-)
Som sagt, jeg har veldig høydeskrekk, men jeg følte det veldig sikkert å gå her. Gangbruen gynget ikke og i værste fall kunne man holde seg fast i en line i fjellet. Nå skal det sies at jeg gikk veldig mye inn mot fjellet, for man måtte jo ikke stå å se utenfor...
Det er høyt ned, og det er høyt opp. På det høyeste er kløften på 400 meter.
Bilde tatt oppover mot startpunktet
Når man starter fra nord så går man nedover, ca 100 høydemeter. Her taes de fleste av de, ellers går det veldig rolig nedover.
Av og til måtte man passe litt på
Etterhvert så åpnes det opp og det blir en fantastisk natur rundt oss. På andre siden av kløften er det toglinje
Ikke alle blomster som trenger like mye jord.
Det var flere skilt underveis hvor langt man var kommet og vi var nå kommet til en del av stien ikke er gangbro.
Her var det noen rasteplasser, men med tanke på hvor mange folk som går her så kunne det fint ha vært flere. For her er det fint å ta en pause og spise litt. (og drikke!)
Ikke mye igjen av denne stammen, men treet stod like fint.
Det er ikke lov å ha med selfiestang, stativ og lignende, så vi prøvde å sette opp kamerat i fjellveggen for å ta en selfie. Da kom en franskmann og spurte om han skulle ta bilde av oss. Det var jo greit :-)
Mye av den gamle delen av stien henger der fortsatt, det fristet ikke akkurat å gå der...
Så begynte vi å nærme oss enden og der var hengebrua som jeg hadde gruet meg mest til.
Det var også mulig å stå på denne glassplata men man måtte jo ikke....
Man får en flott utsikt når man kommer til hengebruen. Her tok jeg igjen en mann som tydelig hadde høydeskrekk. Han måtte rett og slett ha hjelp for å komme seg over. Jeg tenkte at da skal ikke jeg være så ille og gikk over som om jeg ikke skulle gjort noe annet. Tok meg til og med tid til å ta bilde :-)
Her på slutten var det litt trapper oppover (måtte over jernbanen).
Yes, jeg gjennomførte med min høydeskrekk! Litt av planen var også at når jeg hadde skrevet på facebook at jeg skulle gå her så måtte jeg jo gjøre det :-)
Midt i fjellveggen kommer vi ut
Også når man kommer ut av porten på sørsiden er det et lite stykke å gå på god sti før man kommer til El Chorro.
På toppen til venstre i bildet var vi etterpå.
Da vi kom til El Chorro leverte vi som sagt fra oss hjelmene og der stod det busser og ventet på oss for å kjøre oss tilbake til Restaurant El Kiosko. Dette fungerte fint, men med smale og svingete veier var jeg nok mer nervøs på bussturen enn på turen gjennom El Caminito Del Rey!
Da vi kom tilbake til El Kiosko spiste vi middag. Et greit sted for start og slutt på turen.
Har du fortsatt ikke lyst å gå turen? Jaja da får du bare ha det så bra. Dette var en fantastisk opplevelse, den mest fantastiske turen jeg har gått iallefall! (Er jo mange fine turer på vestlandet også, men denne blir så spesiell!)
På returen stoppet vi på noen utsiktspunkt (Mirador, som det finnes så utrolig mange av i Spania)
Her er vi oppe på fjellet jeg viste på bildet tidligere i dette innlegget. Her er det en vanvittig utsikt og det er en liten hjemmekoselig restaurant.
God utsikt ned til El Chorro
Her delte vi en Fanta før vi kjørte tilbake til Alora.
Utsikten!
Har du orket å se gjennom hele blogginnlegget? Beklager at det ble så mange bilder, men det var bare så mye jeg ville vise :-) Billettene koster 11.50 EUR og er verdt hver en "krone". Dette inkluderer også bussen på returen.
Sett den på "to do" lista di!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar