Skålefjellet 769 moh

I dag var planen å gå på Klauvekeipen, nabofjellet til Terdalskeipen hvor vi gikk forrige mandag. Men været såg litt skummelt ut nordover og etter litt frem og tilbake så kjørte vi (Ulf, Markus, Malin og meg) innover mot Eikefjord og videre til Litle Høydal hvor vi hadde et mål om å nå Skålefjellet. Her går man omtrent fra 50 moh, så det er mange høydemeter.

Det var ikke skiltet på noe måte ved hovedveien, men vi antok at vi var på rett sted. På kartet såg det ut som det var mulig å kjøre et lite stykke, men vi ante ikke hvor langt. Man kommer til en grind, og deretter kjører man 100 meter for å parkere. Vi traff noen hyggelige mennesker der inne som fortalte oss litt om hvor vi burde gå, og de mente det ville ta oss 3,5 time å nå toppen. Med to unger var jeg veldig spent på om vi kom så langt, var også spent på min egen utholdenhet. Man går ganske lenge på en skogsvei, det første stykket var fint, men etterhvert kom vi til en del av veien de antagelig har jobbet med i senere tid, som såg ut som en potetåker. Det var tørt å gå, men hadde det vært nedbør en uke hadde man vært sjanseløs. Denne veien går opp til en støl der det står en hytte. Vi brukte 45 minutter å gå hit. Til da var det ikke særlig bakker, så det var lett å gå.

Etter stølen begynner bratta. Det er først vanskelig å finne sti og her er det myrete og ganske så vått. Veldig tungt å gå. Litt lengre oppe var det gått et ras som antagelig hadde tatt stien med seg, for vi såg deler av stien. Her var det ganske bratt til man kom opp i skaret. I skaret tar man til høyre og man begynner på en lettere del utover ryggen på fjellet. Litt bakker, men fint fjellterreng!

En liten rast er lov!

Malin ble litt lei i bakkene (og joda, mor ble sliten hun også), så jeg sleit med å få henne med til topps, men vi hadde en liten pause da vi nærmet oss toppen og hun gjenvant litt motivasjon. En veldig fin utsikt venter der oppe, og vi kunne også se at vi gjorde et klokt valg med å dra på tur på sørsida av fjorden. Over på Hatlesetnipa og innover til Blånipa var det nedbør, antagelig som snø, ettersom gradstokken ikke viste mer enn 10 grader nede ved bilen.

Mor på toppen!

Sånn som på mange andre fjell kommer man til et par topper først hvor man tror man er kommet til toppen... men som ikke er toppen. Slik var det her også. Skålefjellet har to topper, som er like høye. Da vi nådde den første (som vi da trodde var den eneste) valgte vi å stoppe. Da var det noen hundre meter igjen til den vestligste toppen. Vi var slitne alle sammen, men vi stoppet mest for ungene. Hadde det bare vært oss voksne så hadde vi nok gått helt ut, ettersom det nå flatet veldig ut og det ikke var langt igjen. Det blåste kald vind der oppe, så rastepausen varte ikke så lenge. Vi var våte av svette, og da er det ikke lurt å bli sittende i ro. Opp dit brukte vi 2,5 time, så vi var i rute etter hva de i bygda sa. Hadde nok ikke brukt lang tid ut til den ytterste toppen.
En kjempeflott utsikt, og enda bedre hadde den nok vært på den andre toppen. Ingenting sperrer for utsikten, her ser man nordover, vestover og sørover. Langt uti havgapet. Noen snøflekker var det igjen der oppe, men de låg ikke i stien. Man kan også gå til denne toppen fra Stavang og fra Steindalen. Vi kommer nok ikke til å velge Litle Høydal neste gang, men det var nå helt greit å ha gått der. Men går man fra Stavang neste gang vil man jo få en helt annen tur selv om man går til samme fjellet, ettersom man da går fra vest og oppover mot øst, mens vi i dag gikk sørover for så å ta av vestover. Ned igjen brukte vi også over 2 timer, så det er en drøy tur spesielt for de minste. Bare den siste delen med skogsvei tok like lang tid ned som opp.

Og; joda, Heidi var med selvfølgelig, hun var hoppende begeistret da hun ble hentet!

Vi er godt slitne etter turen, så jeg kjenner det sige på nå. Malin sovnet nok på et blunk tror jeg. Ettersom det har vært lite "fornuftig" spising i helga (eller i det siste) så lagde jeg pizza i kveld (det hadde jeg bestemt før jeg dro på tur). Var ikke helt happy da jeg sto over deigen og knadde, men godt var det. Ulf var også sulten så han fikk seg en bit han også. Nå har det stilnet i huset og mor er straks på vei i seng. Eh... det var kanskje ei klesvaske jeg må ta først... noe måtte det være...